- Indonesia planlegger å slutte å bygge nye kullkraftverk etter 2023, med ytterligere elektrisk kapasitet som kun skal genereres fra nye og fornybare kilder.
- Utbyggingseksperter og privat sektor har ønsket planen velkommen, men noen sier den ikke er ambisiøs nok siden den fortsatt innebærer bygging av nye kullverk som allerede er signert.
- Når disse anleggene er bygget, vil de fungere i flere tiår fremover, og utslippene deres vil føre til en katastrofe for klimaendringene.
- Det er også uenighet om hva regjeringen anser som "ny og fornybar" energi, der den klumper sol og vind sammen med biomasse, kjernekraft og gassifisert kull.
Indonesias fornybarsektor følger langt etter naboene i Sørøst-Asia - til tross for at den omfatter allment aksepterte "fornybare" kilder som solenergi, geotermisk energi og vannkraft, samt mer kontroversielle "nye" kilder som biomasse, palmeoljebasert biodrivstoff, gassifisert kull, og, teoretisk, kjernefysisk.Fra og med 2020, disse nye og fornybare energikildenebare gjort opp11,5 % av landets strømnett.Regjeringen forventer å generere 23 % av landets energi fra nye og fornybare kilder innen 2025.
Kull, som Indonesia har rikelige reserver av, utgjør nesten 40 % av landets energimiks.
Indonesia kan oppnå netto-null-utslipp i 2050 hvis utslippene fra kraftverk reduseres så raskt som mulig, så den første nøkkelen er å fullstendig slutte å bygge nye kullverk minst etter 2025. Men hvis mulig, før 2025 er bedre.
Privat sektor engasjement
Med den nåværende situasjonen, hvor resten av verden beveger seg mot dekarbonisering av økonomien, må den private sektoren i Indonesia transformere seg.Tidligere la regjeringens programmer vekt på å bygge kullverk, men nå er det annerledes.Og dermed må bedrifter satse på å bygge fornybare kraftverk.
Bedrifter må innse at det ikke er noen fremtid innen fossilt brensel, med et økende antall finansinstitusjoner som kunngjør at de vil trekke tilbake midler til kullprosjekter under økende press fra forbrukere og aksjonærer som krever tiltak mot klimaendringer.
Sør-Korea, som hadde solid finansiert oversjøiske kullkraftverk, inkludert i Indonesia, mellom 2009 og 2020, kunngjorde nylig at de ville avslutte all ny finansiering for utenlandske kullprosjekter.
Alle ser at kullverk ikke har noen fremtid, så hvorfor bry seg om å finansiere kullprosjekter?For hvis de finansierer nye kullverk, er det et potensial for at de kan bli strandede eiendeler.
Etter 2027 vil solkraftverk, inkludert lagring av dem, og vindkraftverk generere billigere strøm sammenlignet med kullverk.Så hvis PLN fortsetter å bygge nye kullanlegg uten pause, er potensialet for at disse anleggene blir strandede eiendeler enormt.
Privat sektor bør involveres [i utviklingen av fornybar energi].Hver gang det er behov for å utvikle ny og fornybar energi, er det bare å invitere privat sektor.Planen om å slutte å bygge nye kullverk bør sees på som en mulighet for privat sektor til å investere i fornybar energi.
Uten involvering fra privat sektor vil det være svært vanskelig å utvikle fornybarsektoren i Indonesia.
Flere tiår med brenning av kull
Selv om det å pålegge en frist for bygging av nye kullanlegg er et viktig første skritt, er det ikke nok for Indonesia å gå bort fra fossilt brensel.
Når disse kullanleggene er bygget, vil de operere i flere tiår fremover, noe som vil låse Indonesia inn i en karbonintensiv økonomi langt utover 2023-fristen.
I beste fall må Indonesia slutte å bygge nye kullanlegg fra nå uten å vente med å fullføre 35 000 MW-programmet og [7 000 MW]-programmet for å nå målet om å begrense global oppvarming til 1,5° Celsius i 2050.
Den storskala batterilagringsteknologien som trengs for å gjøre vind- og solenergi mer pålitelig, er fortsatt uoverkommelig dyr.Det gjør enhver rask og storstilt overgang fra kull til fornybar energi utenfor rekkevidde foreløpig.
Dessuten har prisen på solenergi falt så mye at man kan overbygge systemet for å gi nok energi, selv på overskyede dager.Og siden fornybart drivstoff er gratis, i motsetning til kull eller naturgass, er ikke overproduksjon et problem.
Utfasing av gamle planter
Eksperter har bedt om at gamle kullverk, som de sier er svært forurensende og kostbare i drift, skal pensjoneres tidlig.Hvis vi ønsker å være kompatible [med klimamålet vårt], må vi begynne å fase ut kull fra 2029, jo før jo bedre.Vi har identifisert aldrende kraftverk som kan fases ut før 2030, som har vært i drift i mer enn 30 år.
Regjeringen har imidlertid så langt ikke varslet noen planer om å fase ut gamle kullverk.Det vil være mer komplett hvis PLN også har et utfasingsmål, så ikke bare slutte å bygge nye kullanlegg.
En fullstendig utfasing av alle kullverk er kun mulig om 20 til 30 år.Selv da vil regjeringen måtte sette på plass forskrifter som støtter utfasing av kull og utvikling av fornybar energi.
Hvis alle [reguleringer] er i tråd, har ikke privat sektor noe imot at gamle kullverk legges ned.For eksempel har vi gamle biler fra 1980-tallet med lite effektive motorer.Nåværende biler er mer effektive.
Innleggstid: 19. august 2021